Før var det bare et abstrakt, hypotetisk spørsmål. «Hvor opptatt ville jeg være av at barnet mitt kunne begynne å stamme, hvis jeg skulle bli pappa?». Nå er ikke tanken like abstrakt lenger.
Mandag 1. august begynte sønnen min på halvannet år i barnehagen. Bortsett fra at barnehagestart i seg selv er spennende, både for guttungen og foreldrene, har tanken om at han kunne begynne å stamme dukket opp. «Jeg unner ham ikke det jeg har måttet gå gjennom, så nei takk!». Han snakker ikke særlig verbalt ennå. Det er for det meste ordlyder og kroppsspråk. Foreløpig tar jeg det rolig. Ikke hørt noe som kan minne om stamming, men barnehageledelsen er allerede kjent med at pappaen til [navn] stammer og at han mer enn gjerne holder et informasjonsmøte for foreldrene og de ansatte i barnehagen om barn og stamming.
Jeg vil ikke overkjøre noen, men problemstillingen er for viktig til at jeg er beskjeden. En av ti barn stammer i tidlig alder og en av 100 fortsetter å stamme. Oppdager man stamming og begynner riktig behandling før fylte tre år, er det større sjanse for at barnet blir kvitt stammingen, sier forskerne. Doktorgradsstipendiat Linn Stokke Guttormsens oppfordrer foreldrene til å ta kontakt med logoped på et tidlig tidspunkt når barnet har begynt å stamme. Man skal ikke «vente og se».
Dette gjelder uansett grad av stamming.
– Foreldre er gode på å skille mellom vanlig ikke-flyt og stamming. Mitt budskap er «hør på foreldrene». Mange barnehageansatte tar feil når de sier «dette er helt normalt», sa hun til foreldrene under NIFS-arrangementet Familieweekend i sommer.
I sitt doktorgradsprosjekt har hun kommet frem til at 11,2 prosent av alle barnehagebarn opplever stamming i en periode. Det er mest vanlig at stammingen starter mellom to og fire år, og 70-80 prosent slutter å stamme før de begynner på skolen. Naturlig opphør av stammingen skjer som regel 12-24 måneder etter at stammingen startet. Stammingen preger barn helt ned i treårsalder. De merker selv at de ikke snakker som andre barn, og derfor får de en følelse av å være annerledes og utenfor. Det er derfor viktig som foreldre å følge med og være føre var.
Hverken på barnehagestudiet eller lærerstudiet undervises det i noe om taleflytvansker. Det er oppsiktsvekkende med tanke på at barnet ditt på knappe året skal tilbringe fem dager i uken hos omsorgspersoner som ikke er kvalifiserte til å oppdage om barn begynner å stamme. Derfor planlegger NIFS å holde informasjonsmøter for nettopp barnehagestudiet og lærerstudiet. Det er en del av prosjektet med å lage nye informasjonsbrosjyrer om stamming og løpsk tale som skal ut til barnehager og skoler i løpet av høsten.
Det er så mange historier. Historier om hvordan vi har levd med stammingen. En av dem som bruker sin erfaring til å hjelpe andre som stammer, er hovedgjesten under årets Høstweekend, Harry Dhillon fra London. Gjennom å gå på Toastmasters-møter bygget han opp sin egen selvtillit. I ungdomsårene var han for det meste stille – av frykt for å snakke. I voksen alder gikk han rett inn i det han var aller mest redd for. Si navnet sitt og snakke foran mange mennesker. I dag leder han en Toastmasters-klubb for personer som stammer, Kings Speaker, og har gjort det med stor suksess i fem år. Under Høstweekend i Trondheim kommer han for å dele sine erfaringer og hva vi kan lære av å ta tak i vår største fiende, frykten for å stamme.
Ikke alle er som Harry Dhillon. Ikke alle har det pågangsmotet. Derfor er det så uhyre viktig at barn fanges opp tidlig slik at de kan få nødvendig hjelp. Ikke vent. Det er bedre å undersøke en gang for mye enn en for lite.
Så, hva venter vi på?
Undertegnede er styreleder i Norsk interesseforening for stamme (NIFS)
