Det er ingen automatikk at stamming gir dårligere livskvalitet, mener logopeder. Vi feiret ny bok om stamming og livskvalitet for et fullsatt Eldorado i Oslo.
Da «Ord til besvær – Livet med stamming» ble lansert på Eldorado bokhandel (den gamle kinoen) sist lørdag, var vi i den største salen som hadde plass til 80 gjester. Det var fullt i sal 2 og flere satt i trappen ved siden av stolradene.
Boken ble lansert i forbindelse med en årsmøtehelg i Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS).
Livet med stamming
«Ord til besvær – Livet med stamming» er den første boken i Norge til å fortelle livshistoriene til personer som stammer og er utgitt av Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) på Abstrakt forlag med støtte fra Extrastiftelsen. Sentrale spørsmål er hvorfor det er tabu å stamme, og hvordan stamming preger livskvaliteten. Forut for bokbadet på Eldorado, hadde de tre logopedene Karoline Hoff, Åse Sjøstrand og Hilda Sønsterud, alle fra Statped Sørøst diskutert stammingens betydning for livskvaliteten under konferansen på Thon Hotel Opera.
– For noen har stammingen påvirket livskvaliteten, sa Hilda Sønsterud, en av de tre logopedene som har deltatt som faglig bidragsyter i «Ord til besvær – Livet med stamming», og la til betydningen av å være medlem i en interesseforening:
– Mange vi har snakket med i prosjektet har fremhevet at de har hatt stort utbytte av å være med i interesseorganisasjoner, sier Sønsterud til årsmøtedeltakerne.
Latter på Eldorado
Prosjektleder Are Albrigtsen innledet bokbadet med å fortelle om hvordan ideen til kartleggingsprosjektet som er grunnlaget for boken, «Å være voksen – og stamme» kom i allerede i 2003. Kartleggingen skulle gi svar på hvilken innvirkning stammingen har hatt på livskvaliteten.
Forut for prosjektet «Å være voksen – og stamme» forelå lite kunnskap om voksne personer som stammer. Gjennom prosjektet ønsket NIFS å klargjøre stammingens mer usynlige sider; livskvalitet, deltagelse på sosiale arenaer i ulike faser i livet og erfaringer personer som stammer sitter igjen med etter å ha stammet i tiår etter tiår. Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom NIFS, Statsped Sørøst og Høgskolen i Oslo og Akershus. Prosjektet har bestått av en kvantitativ del (spørreundersøkelsen) og en kvalitativ del (samlinger/fokusgrupper).
Temaene i undersøkelsen var: grad av stamming, selvoppfattelse, håndtering av stamming (teknikker, metoder og behandling), familie og venner, skole og utdanning, arbeidslivet, sosialt nettverk, mestring og livskvalitet i et livsløpsperspektiv.
Sentrale forskningsfunn:
- Vanskelig barndom og ungdom, og ubearbeidede traumer.
- Livet med stamming er bedre i dag enn hva det var da de var yngre.
- Ikke tilstrekkelig oppfølging og behandling.
- Tilværelsen er vanskelig og stammingen påvirker hverdagen også i voksen alder.
- En merbelastning i livet.
- Livet ville vært annerledes uten stammingen. Informantene ville tatt andre valg både hva gjelder utdanning og yrke.
Martin Johannessen som er sosiallærer ved Nyskolen i Oslo, og som skriver Lærerbloggen, var vikar for Kristin Oudmayer som programleder. Johannessen steppet inn tre dager før bokbadet, og fikk de tre i panelet som har skrevet om seg selv i boken, Berit Løkken, Kjell Sandvik Jensen og Martin Aasen Wright til å åpne seg – og le.
Jensen forklarte med et skjevt smil at han hadde fått behandling mot stammingen i 70 år. Løkken fortalte om utenfor-følelsen ved å ha skjult stamming, hvor hun strategisk unngikk alle situasjoner som kunne røpe at hun stammer. Dagen før bokbadet ble en stor sak om hennes skjulte stamming publisert på Forskning.no.
Etterpå ble det solgt bøker og skrevet inskripsjoner.
Ut i den sosiale verden
Søndag var det sceneskifte og Alexander Mørland Karlsen kom for å gi oss gode råd og utfordre oss litt til hvordan vi, og alle sammen, kan fungere enda bedre i sosiale sammenhenger, hvordan vi kan få samtalen til å flyte enda bedre, hvordan vi kan vise interesse for en annen person uten å si så mye om oss selv.
Karlsen har gjort sin egen erfaring med sosial angst til et levebrød. Han startet doMundo Coaching i 2013, og har spesialisert seg på kurs og veiledningstimer for ungdom som ønsker lære seg hvordan de kan bli sterke sosialt. Karlsen var så sjenert i ungdommen at han ikke bare unngikk å snakke med andre mennesker, han unngikk all blikkontakt og omtaler seg selv som «fylkesmester i å unngå sosiale situasjoner». Han var rett og slett så sjenert at det var hemmende. Han klarte ikke en gang å ha øyekontakt med folk, en tid han beskriver som et «sosialt fengsel».
Problemstillingene Karlsen tok opp gjennom gruppearbeid og fellesdiskusjoner er ikke noe nytt, men han vekket et stort engasjement blant de 30 nifs-ere som deltok under årsmøtehelgen.
Undertegnede er styreleder i Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS)
MEDIESAKER OM BOKEN:
Framtida.no: Jon-Øivind (26) vil bli stammelogoped
Forskning.no: Berit Løkken stammer, med det er det nesten ingen som vet
