Hvis du ikke lærer noe nytt, stagnerer hjernen. Ved å bruke hjernen, styrker du den, lærte jeg på Hjernepodden nylig. Derfor driver jeg med orientering.
Lettere euforisk la jeg ut følgende statusoppdatering på Instagram og Facebook denne uken:
«YES! Endelig! For tre år siden fikk jeg hjerneslag og jeg begynte med orientering. Denne sommeren hadde jeg som mål å ta gullmerket i Ola Dilt (turorientering) 💪 Mest for å bevise overfor meg selv at det er fullt mulig å lære seg noe nytt og utfordre hjernen etter hjerneslag, og fordi orientering er gøy! Som regel gikk eller løp jeg alene, mens noen av postene tok jeg med baby i bæresele. Nå er 200-poengsgrensen nådd! Og, det er fortsatt poster igjen 😁 »
Det har gått én vei siden 2017: oppover. Visst har det vært tunge stunder og motstand, men oppsummert har det gått den rette veien. En vesentlig del av forklaringen for mitt vedkommende er orientering.
I orientering må jeg lese kart samtidig som jeg vil komme meg raskest mulig fra den ene posten til den neste. I orientering konkurrerer jeg med meg selv. Og jeg har hatt flere seire mot gullmerket i Ola Dilt.
Fatigue i skauen
Som mange andre slagrammede har jeg kognitive senvirkninger. Hjernens kognitive funksjoner handler om egenskaper som det å være oppmerksom, skifte oppmerksomhet, språkforståelse, planlegge og se sammenhenger, sosiale interaksjoner. Etter hjerneslag kan de kognitive funksjonene svekkes og når hjernen ikke orker mer, kjenner man at hjernen er utslitt. Man har fatigue.
Min erfaring med fatigue er at jeg kan være mentalt sliten, men fysisk i form. Med andre ord, kan jeg komme meg ut i skauen for å bygge meg opp igjen mentalt. Riktignok innenfor visse rammer, avhengig av formen samlet sett, men jeg har hatt god nytte av de mange timene i Østmarka i Oslo.
Nye nervebaner
Visste du at du kan trene hjernen hele livet? At det dannes nye nervebaner og blodårer i hjernen gjennom kondisjonstrening, og at det kan styrke de kognitive funksjonene, altså evnen til å konsentrere seg og lære noe nytt? Hjernepodden fra Hjernerådet som ble lansert under Arendalsuka i fjor, kan jeg anbefale på det sterkeste.
Et gjennomgående tema altså er hjernens plastisitet, og at det aldri er for sent å begynne å trene. Jeg startet med orientering sommeren 2017; først som turorientering fordi vi hjemme ville ut i skauen og ha med oss sønnen vår (som den gang var to år) i bæremeis. Etterhvert våget jeg meg på konkurranseløp. Der har ikke progresjonen i form av gode resultater vært like god som i turorientering. Men det har ikke tatt fra meg motet, jeg melder meg fortsatt på konkurranser, og det er likevel fremdrift.
Orientering er gøy, orientering er bra for hjernehelsen.
Undertegnede er styremedlem i LHL Hjerneslag Oslo. Har du spørsmål, ta gjerne kontakt!
