Et av grunnprinsippene til Norges Orienteringsforbund er at orientering er for alle. Det kan jeg bekrefte.
Jeg har mange ganger tenkt «nå har jeg ingen peiling på hvor jeg er». Mens andre løpere har sust forbi, har jeg stoppet opp og tenkt på grunnregler i orientering: orientering av kartet (legge kartet korrekt i forhold til terrenget, for eksempel med en sti eller hus som utgangspunkt), følge ledelinjer (eksempelvis sti, bekk), tommelfingergrepet (legg tommelen der man til enhver tid er).
Noen ganger har jeg funnet tilbake til rett spor, andre ganger har i uvisshet dratt ut på skogstur.
En viktig grunnregel er å gå tilbake til siste kjente punkt. Jeg skal innrømme at jeg ikke alltid har funnet det man så fint kaller «siste kjente punkt».
Jeg har sett mye skog de fire årene jeg har drevet med orientering. Jeg begynte med orientering den samme sommeren i 2017 som jeg var uvitende til at jeg hadde hjerneslag, og jeg valgte å fortsette med orientering også etter at jeg fikk slag igjen fem måneder senere.
Lære av egne feil
Har jeg sendt epost til løypelegger i turorientering om at posten ikke var der den skulle? Ja. Møtte jeg noen forståelse eller kom det en innrømmelse fra løypelegger? Nei. Fant jeg til slutt posten? Ja. Var jeg flau? Ja.
Lærte jeg av det som på orienteringsspråket heter «parallellfeil»? Ja. En parallellfeil betyr at du for eksempel går på en sti parallelt med den du tror du går på.
Jeg sendte for øvrig en epost til løypelegger om at jeg hadde funnet posten.
Har jeg gått meg så vill at det ble leteaksjon? Ja.
Under mitt første orienteringsløp høsten for fire år siden skulle jeg ta en nybegynnerløype. På nybegynnernivå ligger posten gjerne ved en sti eller vei, altså handler det her om å følge ledelinjer fra post til post. Jeg klarte de tre første noenlunde greit, men så begynte marerittet. Jeg gikk nesten ut av kartet, det var hus og hager å se, men jeg visste at går jeg dit, blir jeg disket.
Jeg hadde ingen anelse om hvor jeg var. Det endte med at jeg møtte løypelegger som tok ned postene. Jeg var både sint og frustrert, og fullstendig desorientert. Han så på meg med et beroligende blikk, og sa: «Jeg har møtt mange som deg, jeg». Familien min hjalp meg med de tre siste postene inn mot mål. Arrangøren var da nesten ferdig med å rydde og pakke sammen, og på vei til å reise hjem.
Denne helgen stilte jeg i mitt første orienteringsløp på ett år med nye løpesko og en god dose selvtillit. Jeg hadde gledet meg lenge. Men da jeg brukte en times tid på å lete etter den første posten, uten å finne den, uten å skjønne hvor jeg er og ikke klare å finne tilbake til start, på tre forsøk, da innså jeg at dette ikke var min dag.
Jeg tok til fornuften og brøt, men forstod raskt at det ikke var uvanlig å ha en slik dag.
Min egen konkurrent
Til tross for mang en skogstur i alle himmelretninger, synes jeg fortsatt orientering er gøy. Jeg har hatt en god progresjon og lært mye. Jeg har deltatt i flere konkurranser med en god mestringsfølelse, og tatt gullmerket i Ola Dilt (turorientering) to år på rad.
Selv om jeg har hatt slag ser jeg ikke på meg selv lenger som «slagrammet». Det er en merkelapp som jeg lett kunne ha tydd til når jeg med en vaklende konsentrasjonsevne har forsøkt å orientere kartet.
Jeg kan ikke skylde på hjerneslag. Ikke nå mer. Likevel er det ingen tvil om at orientering er en av hovedårsakene til at jeg er der jeg er i dag; orientering er god kognitiv og fysisk trening, og gir meg styrke når hverdagen som slagrammet småbarnspappa med kognitive utfall etter hjerneslag blir hektisk og stressende.
Jeg har lært og lærer fortsatt av mine feil og bomturer, det er sånn orientering er. Jeg har alltid konkurrert med meg selv. Det har jeg tenkt å fortsette med.
Det er denne erfaringen tar jeg med meg som kursleder i orienteringskurs for slagrammede og personer med ervervet hjerneskade denne høsten. Jeg ønsker at andre skal ha samme gleden og nytten som jeg har hatt, men jeg vil også få frem at orientering er kontinuerlig læring og mestring.
Kurset er et samarbeid mellom LHL Hjerneslag Oslo, Oppsal Orientering og Norges Orienteringsforbund, med økonomisk støtte fra Stiftelsen Dam. Neste kurskveld er tirsdag 24. august. Vi ses!
Undertegnede er styremedlem i LHL Hjerneslag Oslo
Gleder meg til å ikke vite hvor jeg er! 😳😎😆