- NAVN: Martin Aasen Wright
- ALDER: 44 år
- SIVILSTAND: Gift, to barn
- VERV:
- Styremedlem i LHL Hjerneslag Oslo (2019- )
Redaktør for Oslo-sidene i SlagNytt (et magasin om hjernehelse og hjerneslag som sendes ut til medlemmer av LHL Hjerneslag, slagenheter og rehabiliteringsinstitusjoner) (2021- ), og webredaktør (Facebook) (2019- ) - Styreleder i Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) (2015-21)
Presseansvarlig og webredaktør (nettside/Facebook) (2015-21), og redaktør for medlemsbladet Stamposten (2014-18), varamedlem i styret (2014-15) - Ambassadør for paraorientering, Norges Orienteringsforbund (2021- )
- YRKE: Kommunikasjonsrådgiver. Utdannet journalist. Bakgrunn fra lokal-/ rikspresse og tidsskrifter
- INTERESSER: Musikk, orientering, turer i marka og fjellet, trening
- TELEFON: 984 30 273
- EPOST: martin.aasen.wright@gmail.com
- HJERNESLAG: Fikk hjerneslag i 2017. I 2018 og 2019 på avdeling for kognitiv rehabilitering (tidligere: KRESS) ved Sunnaas sykehus
- STAMMING: Hatt stamming siden barnehagealder, og oppsøkt hjelp hos en rekke logopeder fra barneskolealder og frem til voksen alder, samt McGuire-programmet
I 2017 ble jeg rammet av hjerneslag i lillehjernen. Foruten å dele mine erfaringer om de utfordringer hjerneslag har gitt meg i hverdagen, har jeg vært spesielt opptatt av hvordan kognitive utfall har påvirket min atferd som småbarnspappa. Gjennom foredraget «Pappa, er du sint?» ønsker jeg å nå ut til både slagrammede og pårørende, og andre familier som er rammet av alvorlig sykdom som har innvirkning på relasjonen til barna, samt helsepersonell, myndigheter og politikere. Jeg står på den nasjonale oversikten blant frivillige i LHL Hjerneslag som holder foredrag, og jeg er også styremedlem i LHL Hjerneslag Oslo.
Som slagrammet har jeg på mange måter vært heldig; jeg er hverken lam eller uten språk. Jeg «ser ikke syk ut». Det vil si, jeg har en rekke kognitive senskader etter hjerneslag.
Fra starten i 2014 og frem til 2017 handlet bloggen om stamming, fordi jeg ønsket mer åpenhet om en taleflytvanske som rammer cirka en prosent av den voksne befolkningen. Bloggen handler nå langt mer om hvordan mine erfaringer med å jobbe med hjernen kan være til inspirasjon for andre.
Helt siden jeg begynte å snakke, har jeg stammet. Stammingen var i over 30 år definerende for livet jeg levde. Stammingen styrte livet mitt uansett hvor mye jeg trosset den og kjempet imot. Stammingen hindret meg fra å være meg fullt og helt. Jeg fikk hjelp hos logoped gjennom hele barneskolen og store deler av ungdomsskolen. Da jeg var 15 år, sluttet jeg hos logopeden i den tro at jeg skulle klare meg selv. Det gikk ikke så bra. 20-årene var tunge og vanskelige, særlig sosialt.
Da jeg begynte å nærme meg de 30, fikk jeg en ny logoped som var til stor hjelp og som i tillegg anbefalte meg McGuire-programmet, et selvutviklingskurs for personer som stammer. Kurset ble det store vendepunktet for meg.
De første årene blogget jeg mest om hvordan jeg jobbet med McGuire-teknikken. I 2015 ble jeg valgt til styreleder i Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS), en frivillig forening for personer med taleflytvansker og andre interesserte. Gjennom mitt lederverv har jeg holdt flere titalls foredrag om stamming for logopeder, studenter og foreldre, og en rekke ganger blitt intervjuet på TV, radio og i aviser. Etter tre perioder gikk jeg av i 2021.
Jeg er blitt venn med stammingen min. Stammingen definerer ikke meg, jeg definerer den. Mitt mål er å bli venn med hjernen min.
Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt!
