NAVN: Martin Aasen Wright
ALDER: 45 år
SIVILSTAND: Gift, to barn
VERV:
- Styremedlem i LHL Hjerneslag Oslo (2019- )
- Redaktør for Oslo-sidene i SlagNytt (et magasin om hjernehelse og hjerneslag som sendes ut til medlemmer av LHL Hjerneslag, slagenheter på sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner og helsepersonell i spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste som har bedt om det, samt landets viktigste helsepolitikere og beslutningstakere for øvrig) (2021- )
- Webredaktør (Facebook) (2019- )
- Styreleder i Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) (2015-21)
- Presseansvarlig (2015-21)
- Webredaktør (stamming.no/Facebook) (2015-21)
- Redaktør for medlemsbladet Stamposten (2014-18)
- Redaktør for «Ord til besvær – Livet med stamming» (Abstrakt forlag) (den første boken i Norge om hvordan det er å leve med stamming) (2017)
- Øverste ansvar for samtlige av årets nasjonale arrangementer med 50-60 deltakere, totalt 20
arrangementer, inklusiv Nordisk seminar (2015-21) - Varamedlem i styret (2014-15)
- Ambassadør for paraorientering, Norges Orienteringsforbund (2021- )
YRKE: Kommunikasjonsrådgiver i interesse- og pasientorganisasjonen Stoffskifteforbundet. Utdannet journalist ved Høgskolen i Oslo og Akershus (Oslo Met). Bakgrunn fra lokal-/ rikspresse og tidsskrifter som Aftenposten, Budstikka og Norsk Veterinærtidsskrift. Fullstendig CV på LinkedIn
INTERESSER: Musikk, orientering, turer i marka og fjellet, trening
TELEFON: 984 30 273
EPOST: martin.aasen.wright@gmail.com
HJERNESLAG: Fikk hjerneslag i 2017. I 2018 og 2019 på avdeling for kognitiv rehabilitering (tidligere: KRESS) ved Sunnaas sykehus
STAMMING: Hatt stamming siden barnehagealder, og oppsøkt hjelp hos en rekke logopeder fra barneskolealder og frem til voksen alder, samt McGuire-programmet
Etter at jeg fikk hjerneslag i 2017, har jeg erfart at jeg kan bli mer frustrert og utålmodig, og sint overfor sønnen min (født 2015). Gjennom bloggen Slagpappa og foredraget «Pappa, er du sint?» deler jeg mine erfaringer om hvordan skjulte, kognitive utfall etter hjerneslag kan endre familielivet med små barn.
Kunnskap om usynlige senskader
Med bloggen og foredraget fremhever jeg på hvilken måte mer kunnskap om hvordan usynlige, skjulte senskader etter slag rammer familielivet skal kunne bidra til å skjerme barna i størst mulig grad. Når den slagrammede og den pårørende sammen har mer innsikt og forståelse for ettervirkningene av slag, vil de bedre kunne forutse hvordan de skjulte senskadene gjør seg gjeldende i familielivet. Ved at helsepersonell har mer kunnskap om slagrammede med kognitive utfall som har barn, vil de kunne spisse behandlingen og rehabiliteringen enda mer for hver enkelt.
For når mamma eller pappa rammes av hjerneslag med kognitive utfall, vil den slagrammede få endret atferd som kan kjennetegnes ved mindre tålmodighet for intens snakking og sosialt samvær, svekket konsentrasjonsevne og en redusert mental utholdenhet. Hjernen har en redusert evne enn før slag til å være mamma eller pappa. Da er det den pårørende (den andre forelderen) som må trå til enda mer hjemme for at familielivet skal fungere best mulig.
Overfor sønnen min (født 2015) har jeg erfart at min atferd er endret, og at jeg kan bli ukontrollert sint. I samråd med kona har jeg valgt å bruke min og vår erfaring til å rette et nærmere søkelys på en problemstilling som nok gjelder mange der ute, om det er hjerneslag eller annen alvorlig sykdom, eller tung depresjon, eller en annen form for livskrise.
Med foredraget «Pappa, er du sint?» ønsker jeg å nå ut til både slagrammede og pårørende, og andre familier som er rammet av alvorlig sykdom som har innvirkning på relasjonen til barna, samt helsepersonell, myndigheter og politikere. Jeg står på den nasjonale oversikten blant frivillige i LHL Hjerneslag som holder foredrag, og jeg er også styremedlem i LHL Hjerneslag Oslo.
Åpenhet om stamming
Fra starten i 2014 og frem til 2017 handlet bloggen om stamming, fordi jeg ønsket mer åpenhet om en taleflytvanske som rammer cirka en prosent av den voksne befolkningen. Bloggen handler nå langt mer om hvordan mine erfaringer med å jobbe med hjernen kan være til inspirasjon for andre.
Helt siden jeg begynte å snakke, har jeg stammet. Stammingen var i over 30 år definerende for livet jeg levde. Stammingen styrte livet mitt uansett hvor mye jeg trosset den og kjempet imot. Stammingen hindret meg fra å være meg fullt og helt. Jeg fikk hjelp hos logoped gjennom hele barneskolen og store deler av ungdomsskolen. Da jeg var 15 år, sluttet jeg hos logopeden i den tro at jeg skulle klare meg selv. Det gikk ikke så bra. 20-årene var tunge og vanskelige, særlig sosialt.
Da jeg begynte å nærme meg de 30, fikk jeg en ny logoped som var til stor hjelp og som i tillegg anbefalte meg McGuire-programmet, et selvutviklingskurs for personer som stammer. Kurset ble det store vendepunktet for meg.
De første årene blogget jeg mest om hvordan jeg jobbet med McGuire-teknikken. I 2015 ble jeg valgt til styreleder i Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS), en frivillig forening for personer med taleflytvansker og andre interesserte. Gjennom mitt lederverv har jeg holdt flere titalls foredrag om stamming for logopeder, studenter og foreldre, og en rekke ganger blitt intervjuet på TV, radio og i aviser. Etter tre perioder gikk jeg av i 2021.
Jeg er blitt venn med stammingen min. Stammingen definerer ikke meg, jeg definerer den. Mitt mål er å bli venn med hjernen min.
Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt!
