Barn i treårsalder som stammer kan vurdere sin måte å snakke på som mer negativt enn andre barn. Under Familieweekend møttes 30 barn for lek og samvær. Stammingen stod ikke i veien.
– Hva gjør du hvis du møter en bjørn i skogen? spør dyrepasser Joe Partyka i Bjørneparken i Flå.
30 barn var på rovdyrskole og lærte om de fire store, bjørn, gaupe, jerv og ulv. Partyka hadde med seg fire skinn og lot barna og foreldrene få kjenne på pelsen. Barna kjempet om å få svare på spørsmålet.
Helgen 24. – 26. juni arrangerte Norsk interesseforening for stamme (NIFS) Familieweekend for tredje året på rad. 65 deltakere totalt, hvorav 30 var barn. Det er rekord. Lørdag fikk vi en glimrende omvisning av dyrepasser Joe Partyka. Vi hilste på bjørnene Nora og Brutus, Trym og Anton, minigrisen Sir Francis Bacon, pinnsvinene Jørn og Markus, elgene Symra og Leif. På kvelden var det rovdyrskole og deretter quiz, marshmellows og kakao i lavvo.
Søndag kom logoped og doktorgradsstipendiat Linn Stokke Guttormsen for å snakke om reaksjoner på stamming hos barnehagebarn som stammer. Til slutt fikk store og små skal kjøre zipline i Bjørneparken.
Tidlig kontakt med logoped
Guttormsen er den første i Norge til å skrive doktorgrad om stamming. Hennes oppfordring til foreldrene er å kontakte logoped på et tidlig tidspunkt når barnet har begynt å stamme. Man skal ikke «vente og se». Dette gjelder uansett grad av stamming. Forskning viser at barn med mild form for stamming ikke har større sannsynlighet for å bli kvitt stammingen enn barna med mer alvorlig grad av stamming. Barnehagealderen er den alderen hvor det er størst sannsynlighet for at stamming forsvinner naturlig. Det er også den alderen hvor behandling av stamming er mest effektivt, og hvor logopedene ser at stammingen kan forsvinne helt etter behandling.
Dialog mellom foreldre, barnehagepersonell og logoped er viktig for å hjelpe barnet som stammer, forklarer Guttormsen.
– Foreldre er gode på å skille mellom vanlig ikke-flyt og stamming. Mitt budskap er «hør på foreldrene». Mange barnehageansatte tar feil når de sier «dette er helt normalt». Det er bedre å tilby behandling til for mange barn enn at vi ikke gir behandling til dem som virkelig trenger det, sier Guttormsen til foreldrene under Familieweekend.
I sitt doktorgradsprosjekt har hun kommet frem til at:
- 11,2 prosent av alle barnehagebarn opplever stamming i en periode.
- Mest vanlig at stammingen starter mellom to og fire år.
- 70-80 prosent slutter å stamme før de begynner på skolen.
- Naturlig opphør av stammingen skjer som regel 12-24 måneder etter at stammingen startet.
Negative om stamming
Stamming er veldig forskjellig fra barn til barn. Hos noen av barna ser man alle disse formene for talebrudd, mens hos andre barn vil stammingen kun vises gjennom en type talebrudd (for eksempel bare repetisjoner). Normal ikke-flyt preges ofte av andre former for talebrudd, ved at barna gjør om på setninger, setter inn fyllord («ehm») og repeterer hele ord («mamma-mamma kommer og henter meg»). Flere studier har kartlagt hvordan barna selv oppfatter sin egen stamming. Guttormsen har funnet ut at barn som stammer vurderer sin egen måte å snakke på mer negativt enn barn som ikke stammer. Disse forskjellene var tilstede hos de aller yngste barna, og forskjellene mellom barn som stammer og barn som ikke stammer blir større når de blir eldre.
– Allerede fra treårsalder kan barn vurdere at «jeg er ikke like flink til å snakke som andre barn», sier Guttormsen.
Skaper vennskap
Barna som deltok på Familieweekend var fra seks måneder til 16 år gamle. De var delt inn i fem grupper: The Big Boys, The Big Girls, The Cool Kids, De tøffe barnehagebarna og Småtrollene. Stammingen var knapt nok et tema for dem denne helgen, og flere av barna har vært med på Familieweekend alle tre gangene og har knyttet tette bånd med hverandre.
– Jeg synes det er koselig å treffe andre, og være med andre som stammer. Jeg får henge sammen og lære av dem hvordan det er, det er fint at jeg ikke er alene om stammingen. Det beste med Familieweekend er å ha det gøy, det er veldig trivelig her! sier Daniel Nygard (13).
Det er Tonje Grøtte (13) helt enig i.
– For meg er det veldig gøy at vi blir bedre kjent for hvert år som går. Jeg blir bedre kjent med andre barn som stammer, og får vite mer om hvordan stammingen er for dem. Stammingen har for meg noen ganger vært plagsomt, forteller hun.
Det er spesielt i stressende situasjoner hun stammer mye, eller når hun blir ivrig og vil si noe fort.
– Hva tenker du når du begynner å stamme?
– Jeg blir sur. Jeg får mange negative tanker, svarer Tonje.
– Hva vil du si til andre barn som stammer som ikke er med på Familieweekend?
– Jeg vil jo helst at de også skal komme hit, slik at de får se hvordan andre barn som stammer har det, og at de ikke er alene uten å kjenne noen. Det kan være ensomt, sier Tonje.
Artikkelen er skrevet for Norsk interesseforening for stamme (NIFS), og først publisert på foreningens netttsider.
Undertegnede er styreleder i Norsk interesseforening for stamme (NIFS)
