Nå skal barnehagelærere og skolelærere kunne mer om stamming og løpsk tale. Helt nye informasjonsbrosjyrer er sendt til trykkeriet og mer enn 200 studenter har vært på foredrag.
I 2016 har Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) laget nye brosjyrer og en informasjonsfolder om stamming og løpsk tale. I begynnelsen av desember 2016 ble informasjonsmateriellet sendt til trykkeriet, og planen er at distribusjonen skal gå ut i hele landet. For ett år siden søkte NIFS Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Utdanningsdirektoratet (Udir) om totalt 192.000 kroner til prosjektet og fikk innvilget hele søknadsbeløpet. Prosjektet har et budsjett på 232.000 kroner.
NIFS har laget:
- Brosjyre om stamming i barnehagen (16 sider)
- Brosjyre om stamming og løpsk tale i skolen (16 sider)
- Folder om stamming og løpsk tale (4 sider)
Dette skal sendes ut til barnehager, skoler, PPT-kontorer (praktisk-pedagogisk tjeneste) og helsestasjonenes oppslagstavler (Helseinfo AS).
Redaksjonskomiteen har bestått av: Martin Aasen Wright, Jon-Øivind Finbråten og Tommy Olsen fra styret i NIFS, og logoped Wenche Elsebutangen. Den faglige korrekturen har logoped Ane Hestmann Melle med kolleger fra Statped Sørøst, fagavdeling språk/tale stått for, og den språklige gjennomgangen har litteraturviter Andrea Aurdal tatt. Oda Martinsen Ruud har laget all layout.
Behov for mer kunnskap
Denne høsten har Jon-Øivind og undertegnede reist rundt på universiteter og høgskoler for å holde foredrag for barnehagelærer, lærer/lektor- og spesialpedagogikk-studenter. Vi dro først til Trondheim og Dronning Mauds Minne høgskole for barnehageutdanning, og ble møtt av 60 studenter fra barnehagelærer og spesialpedagogikk. Ved Universitetet i Oslo snakket vi for 35 lærerstudenter, og var tilbake ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim dagen etter for 45 lærerstudenter. Foreløpig siste stopp var Høgskolen i Hedmark (Hamar), hvor 77 studenter kom for å lære.
For 2017 har NIFS avtale med lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus i februar. NIFS er også i dialog med flere andre læresteder om å holde foredrag.
Det er tydelig et behov for mer informasjon om stamming hos barnehagebarn og stamming og løpsk tale i skolen, basert på den erfaringen NIFS har med foredragene i høst. Mange av studentene har hørt om stamming, men forteller at de er usikre på hva det faktisk er og hvordan de skal møte en som stammer. Knapt noen studenter vet hva løpsk tale er.
Vi har fått mange spørsmål fra studentene, og vi har fått mer innblikk i hvordan arbeidshverdagen kan være for barnehagelærere og lærere og hvilke utfordringer de står overfor.
Tidlig innsats for barna
For barnehagelærerstudentene har Jon-Øivind og undertegnede fortalt om hvor viktig det er å ta signaler på begynnende stamming på alvor. NIFS mener at behovet for mer kunnskap om stamming i småbarnsalder er stort. Stamming er ikke en del av barnehagelærerutdanningen og om det er på studieplanen, er det opp til hvert enkelt lærested, ifølge Kunnskapsdepartementet. NIFS har fått mange henvendelser fra foreldre med barn i barnehagen som har opplevd å bli avvist av de ansatte på spørsmål om hjelp til å skaffe logoped. Det går utover barna. Når barnet får hjelp av logoped senere enn det som kunne ha vært mulig, er det større risiko for vedvarende stamming. NIFS støtter fullt ut logopedenes anbefaling om tidlig innsats. En av ti barn i småbarnsalder stammer og en prosent av den voksne befolkningen. En mulig forklaring er at hjernen hos småbarn er mer elastisk enn den voksne hjerne og dermed har en større evne til å kompensere for «feil» (stamming). Tidlig behandling kan derfor ha større betydning for småbarns taleutvikling enn når barnet er eldre.
Foreldrene vet som oftest best og når de mistenker at «det kan være stamming», skal man ta den bekymringen på alvor. Det er mer konstruktivt og hensiktsmessig med en føre-var-holdning. NIFS er kjent med at mange foreldre har måttet kjempe en utrettelig kamp mot barnehagelæreres mangel på kunnskap og forståelse. Slik skal det ikke være.
Essensen av vårt budskap til de kommende barnehagelærere har derfor vært:
- Ta tidlige signaler på stamming alvorlig, ikke vent og se.
- Stamming og stotring er ikke det samme. Vi oppfordrer til at man går bort fra begrepet stotring, da det ofte skaper mer forvirring enn forståelse for problemet.
- Lytt til foreldrene, det er de som oftest kjenner barna best.
- Hjelp foreldrene med å skaffe logoped.
Vurdering på feil grunnlag
For lærerstudentene har Jon-Øivind og undertegnede snakket om hvilke utfordringer elever med stamming har i skolen. Kort fortalt, muntlig aktivitet. Høytlesing. Håndsopprekking. Fremføring. Muntlig vurdering. Sosiale situasjoner. I foredraget har vi forklart hvilke rettigheter elevene har etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og forskrift til opplæringsloven. Vi har kommet inn på hva som er de typiske «fallgruvene» når en lærer skal vurdere en elev (som stammer eller har løpsk tale). Med andre ord, hvilke konsekvenser mangel på kunnskap hos læreren har for eleven.
- «Eleven stammer jo ikke, så det er jo ikke noe problem»
Kommentar: Den hørbare stammingen er bare en del av taleflytvansken.
- «Eleven ordlegger seg så rart, så dette blir en lav karakter»
Kommentar: Både stamming og løpsk tale kan gjøre at eleven bytter ut ord eller bruker uvant setningsoppbygging. Mange elever med løpsk tale oppfatter for øvrig ikke at det de sier, er uforståelig for andre. Om du som lærer vektlegger taleflytvansken ved vurdering av eleven, er det i strid med paragraf 3-3 i forskrift til opplæringsloven.
- «Jeg kan jo bare slutte å spørre vedkommende om å svare på spørsmål i timen, så er saken løst?»
Kommentar: Tenk heller på hvordan du kan tilrettelegge for muntlige vurderingssituasjoner der alle synes det er naturlig å bidra.
- «Eleven rekker ikke opp hånda, viser ikke engasjement og unnlater å svare konkret på spørsmål, fleiper og snakker seg bort»
Kommentar: Alt dette kan være en del av en unngåelsesstrategi. Snakk med eleven, foresatte, kollegaer eller elevens logoped.
Hva skal lærere gjøre? Her er våre råd:
- Ha god kontakt med elev, foresatte og logoped om hvordan eleven kan delta i undervisningen. Sett mål og lag fortløpende avtaler.
- Snakk med eleven, foresatte og logoped om hvordan dere skal håndtere høytlesning og spørsmål som stilles i klasserommet.
- Innfør regler i klassen om at alle må rekke opp hånda for å svare og pass på at regelen følges. Slike kommunikasjonsregler gagner alle.
- Se på eleven når du lytter til ham eller henne. Ikke se bort, selv om eleven stammer litt. Vis med kroppsspråket at du lytter.
- Snakk tydelig, rolig og avspent, på samme måte som du ønsker at elevene skal snakke til deg. Vær en oppnåelig talemodell. Dette gjelder spesielt yngre elever.
- Still gjerne åpne spørsmål med mange mulige svar slik at flere slipper til. Ikke bare spørsmål som tradisjonelt har et svar som er «rett/galt». Vent 5-10 sekunder før du velger noen til å svare. Dette er gode virkemidler for å få samtlige elever til å delta i den muntlige aktivitet i klasserommet.
- Ikke fullfør setningen for eleven. Avbrytelser kan gjøre stammingen verre og du kan gjette feil.
- Ikke avbryt eleven med å si «ta det rolig», «snakk saktere», «stress ned» og «pust ut». Dersom det å snakke saktere for en person med løpsk tale eller å stresse ned på kommando for en som stammer hadde vært alt som skulle til, så hadde de gjort det allerede. La dem fullføre i fred. Snakk med dem i ettertid.
- Ta tak i erting og mobbing som i alle andre situasjoner.
- Ta hensyn til eleven, men ikke sykeliggjør eleven eller situasjonen.
Undertegnede er styreleder i Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS)
