I likhet med mange andre som stammer er Joe Bidens historie svært gjenkjennelig og han er et forbilde for oss, skriver jeg på Dagbladet Meninger. For første gang får vi en amerikansk president som har stamming i voksen alder.
Som styreleder i Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) har jeg skrevet om hvilken rollemodell Joe Biden er for andre som stammer, ikke om politikken hans. Biden har de siste årene vært åpen om sin stamming. Det er dessverre en rekke fordommer om stamming som også Biden har møtt; som at man fremstår som dum eller ekstra nervøs, eller ikke er egnet til å snakke foran store forsamlinger.
Jeg kjenner meg så igjen. I likhet med mange andre som stammer er Bidens historie svært gjenkjennelig og han er et forbilde for oss.
Jeg minnes den gangen jeg var 11 år og skulle rope inn bikkjene hjemme, Cindy og Dixie. S- og d- og t-lydene var det jeg stammet aller mest på som barn, og det eneste jeg fikk presset ut av munnen der jeg stod på trappa, uten luft i kroppen, var «C-c-c-c-c-c-c-c-c-c». Bikkjene kom trippende, stanset samtidig side-om-side, la hodet på skakke og hevet ørene. Jeg var rød i ansiktet, og tungen presset seg ut under mine hvite og rette fortenner. Cindy og Dixie så meg i hvitøyet mens de fortsatt hadde hodet på skakke.
Stammingen har preget meg hele livet, på godt og vondt. I dag ser jeg på stammingen som en styrke.
LES DEBATTINNLEGGET:
Har du spørsmål? Send meg gjerne en epost!
