Hun snakker fort og hun sier mye på kort tid. Marie Mannes har løpsk tale, og har tusen tanker i hodet samtidig.
Intervjuet ble gjort for Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS), og først publisert på foreningens nettsider stamming.no
De aller fleste har hørt om stamming og mange kjenner noen som stammer. Mellom 40.000 og 50.000 voksne mennesker i Norge stammer. Omtrent like mange har løpsk tale, men få vet hva løpsk tale er.
St. Hans-helgen holdt Marie Mannes (19) fra Karmøy et foredrag for Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS) om løpsk tale under en sommerleir for barn, Familieweekend i Sarpsborg. De siste årene har foreningen satt mer søkelys på den forholdsvis ukjente taleflytvansken.
For to år siden skjønte Marie Mannes at det var løpsk tale hun hadde. Marie følte seg ikke forstått av moren sin og googlet det moren sa om hvordan hun snakket.
– Jeg fant en artikkel om løpsk tale. Jeg kjente meg igjen, sier Marie.
«Du er så stressa»
Mange med løpsk tale er ikke klar over vansken sin. Dette kommer av at det er et misforhold mellom det de opplever at de sier og det de faktisk sier. Vansken kan være et stort hinder for kommunikasjon med andre, og man kan bli misforstått fordi det er vanskelig for andre å forstå hva som blir sagt. Løpsk tale er en taleflytvanske som kan ha mange kjennetegn (se fakta). Generelt oppleves løpsk tale som utydelig, men denne utydeligheten kan bestå av en rekke elementer. Løpsk tale kan eksistere sammen med andre vansker, blant annet artikulasjonsvansker, språkvansker og spesifikke lærevansker som dysleksi, ADHD og atferdsvansker. Løpsk tale kan også eksistere sammen med stamming.
Hva er så forskjellen mellom løpsk tale og stamming? Løpsk tale kjennetegnes først og fremst av en svært rask og iblant støtvis talehastighet. Talen er ikke helt flytende, men heller ikke så oppstykket som ved stamming. Personer med løpsk tale er ofte ikke bevisst på vansken sin. Stamming kjennetegnes ved repetisjoner, forlengelser og blokkeringer. De som stammer, er ofte svært bevisst på vansken sin.
Marie snakker fort og mye, og med mye entusiasme og engasjement. «Du er så stressa», har folk rundt henne sagt. Marie rister lett på hodet, ser ned i bordet, smiler, og sier:
– For meg snakker jeg helt normalt. Jeg er helt rolig.
– Merker du at det kan være en manglende samkjøring mellom hva du har tenkt å si og det du faktisk sier?
– Jeg merker det ikke selv. Ifølge meg selv hører jeg alt rett, men jeg ser på folk at de ikke alltid skjønner hva jeg sier.
Studere journalistikk og internasjonale relasjoner
I vinter var Marie gjest i «God morgen Norge» på TV2 for å snakke om løpsk tale. I fjor høst ble hun intervjuet av Aftenposten etter at hun hadde sendt inn et innlegg om løpsk tale til Si:D (ungdomssidene i Aftenposten, red.anm.).
Da Marie for to år siden leste om løpsk tale, la hun spesielt merke til kjennetegn som «ord som forsvant», «avlutte setninger for tidlig», «digresjon og assosiasjoner», «snakke fort og støtvis». Til høsten flytter hun til London for å studere journalistikk og internasjonale relasjoner, og kveldskurs i arabisk. Marie skal bli utenriksjournalist i Midtøsten. Ved siden av skolegangen på Karmøy har Marie jobbet som frilansjournalist og radioprater i et lokalt musikkprogram.
– Når jeg ser meg selv på video, skjønner jeg hva jeg sier. Andre må se videoklippet flere ganger, sier Marie. TV2-intervjuet synes hun gikk godt.
– Stamming og løpsk tale blir en prestasjon. Jeg hørte på TV2-intervjuet at jeg hadde løpsk tale mer subtilt.
Mister ord
Marie er leder av Karmøy SV frem til årsskiftet 2017/18. Hun forteller om en gang hun var med på et politisk rollespill og Maries lag hadde i oppgave som motstander av olje. Olje skulle avskaffes innen år x.
– Vår idé var at alle plattformer skulle bli surfehoteller, og energien skulle vi hente ut av bølger, sier hun.
Da hun så stod på scenen for å presentere ideen, fant hun ikke det første ordet hun skulle si, «bølge».
– Jeg måtte gestikulere bølger med hendene. Etter hvert kom jeg på ordet, og da sa jeg «BØLGE!», ler hun.
Marie illustrerer løpsk tale og tap av ord som et hus. Huset har flere etasjer. I hver etasje er mange ord. Marie står i øverste etasje. Når en som ikke har løpsk tale skal lete frem et ord, løper en sprek ung mann ned trappene og ut av huset, henter ordet og løper opp igjen. Svisj! Ordet blir sagt.
Når Marie ikke finner ordet, er det en gammel, krokrygget mann med stokk som forsiktig går ned alle trappetrinnene, og sakte stabler seg ut av huset, tar med seg ordet, og møysommelig går trinn for trinn opp alle etasjene til Marie i øverste etasje.
Marie blander ord. Lørdag og onsdag, brus og vann, lilla og oransje. For eksempel er lørdag og onsdag det samme for Marie. Og det kan det bli en del misforståelser av. Marie husker hva hun har sagt, men ikke alltid hva hun har tenkt. Livet til Marie er som et kortspill i assosiasjon. Brød pluss smilefjes er lik horn.
– Når jeg faktisk staver om ord, hører jeg det. Jeg kan tenke «lilla» og si «oransje». Ordene lever sitt eget liv i hjernen, sier hun.
Marie er blitt fortalt at hun kan bruke synonymer, men det vil hun ikke.
– Jeg er ikke med i politiske debatter. Jeg vil ikke at løpsk tale skal skade partiet mitt, sier Marie alvorlig.
Digresjoner og assosiasjoner
Marie kjenner på presset om å snakke forståelig. Hun har «tusen tanker i hodet samtidig», og det er så mange digresjoner og assosiasjoner hun bare må få lagt til i samtalen. Marie tok et skoleår i England, merket hun at den løpske talen forverret seg. Kontaktlæreren hennes forstod ikke hva Marie sa. Ifølge Marie er det noen som forstår henne bedre enn andre, og at denne spesifikke læreren ikke forstod henne i hele tatt. Marie synes det var frustrerendes at læreren ikke ga beskjed om at han slet med å forstå henne.
– Jeg så at han ikke forstod hva jeg sa, og kun nikket for å virke som at han gjorde det. Det endte meg at jeg som oftest unngikk å spørre han om hjelp, og i stedet for spurte medelevene mine.
Selv om Marie er skuffet over hvordan læreren håndterte vansken hennes innrømmer hun at hun burde ha konfrontert ham med dette, og funnet en løsning som gjorde at kommunikasjonen forbedret seg.
For mange som stammer kan samtaler mellom flere mennesker samtidig være utfordrende. Når skal man få sagt noe? Hvordan være morsom? Hvordan bidra til en kontinuerlig samtaleflyt? For Marie er det annerledes. Hun leder som regel samtalene, hun snakker som oftest mest.
– Jeg kan bli oppfattet som arrogant og selvopptatt. Men jeg kan bli frustrert når jeg ikke får sagt alle digresjoner og assosiasjoner jeg sitter med. Jeg kan avbryte andre, men blir også avbrutt selv.
Marie oppfordrer andre med løpsk tale til åpenhet, og til å ta mer styringen selv når det oppstår misforståelser.
– Det mest irriterende er når folk sier «hæ?». Jeg vet at det er bedre at jeg sier det om igjen, men jeg har ikke alltid mot til å spørre den andre «falt du av, så skal jeg si det om igjen?». Bare spør meg hvis man ikke skjønner, men ikke fokuser på detaljer, heller på hva det jeg sier handler om.
Undertegnede er styreleder i Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS)
LØPSK TALE:
- En taleflytvanske med antatt nevrologisk opphav
- Like mange har løpsk tale som stamming i Norge, dvs. cirka 40.000-50.000 mennesker
Ulike kjennetegn på løpsk tale:
- Snakker fort og støtvis
- Har mange gjentakelser av ord og stavelser
- Høyere forekomst av fyllyder
- Har utydelig artikulasjon
- Utelater lyder og stavelser
- Har ordletingsvansker
- Har vansker med setningsoppbygging
- Kan ha oppmerksomhetsvansker
- Har vansker med å holde den røde tråden i samtalen som følge av mange digresjoner og assosiasjoner
- Har manglende fokus på samtalepartneren
- Vanskebildet kan være sammensatt
