En halvtimes moderat mosjon bedrer kognitive funksjoner som oppmerksomhet og hukommelse. Hjernen får mer oksygenrikt blod. Jeg satser på å gå meg frisk etter hjerneslag.
Onsdag 5. desember våknet jeg opp til gode nyheter på NRK P2s nyhetsmorgen: En halvtimes rask gange eller trening om dagen gjør at hjernen fungerer bedre, og du senker blodtrykket, sover bedre og demper angsten. Du trenger ikke allerede å ha kommet i form for å ha helseeffekt av trening eller mosjon, ifølge NRK. Også en helt utrent vil få målbare effekter av sin aller første treningsøkt.
Dette er de nyeste anbefalinger for fysisk aktivitet fra amerikanske helsedepartementet, Physical Activity Guidelines for Americans. Helseeffektene som oppstår med én økt med fysisk aktivitet, blir flere og større hvis du regelmessig er fysisk aktiv. Det amerikanske helsedepartementet går samtidig bort fra tidligere råd om at du må være fysisk aktiv i økter på minst ti minutter om gangen for å få effekt.
Morgentur på Sunnaas
Anbefalingen for voksne er å være fysisk aktive i minst to og en halv time med moderat intensitet (raskere pust, for eksempel å gå i raskt tempo) hver uke, eller i minst én time og 15 minutter med høy intensitet (høy puls, for eksempel løping). I tillegg anbefales styrketrening to ganger i uken.
Det er to og en halv måned siden jeg ble skrevet ut etter mitt femukers-opphold på Sunnaas sykehus ved avdeling for kognitiv rehabilitering (bedre kjent som KRESS). Der startet vi alltid dagen med en morgentur etter frokost. Det var tre turalternativer; en kort tur rundt sykehuset, en mellomlang runde i nabolaget og en tur på cirka tre kvarter i skauen, på turvei, stier, over steiner og røtter. Da jeg kom hjem, ville jeg fortsette med turer i skauen, fordi jeg allerede da merket hvilken innvirkning turene hadde på min mentale kapasitet.
Tre ganger i uken går jeg en tur på cirka en time og tre kvarter i makstempo i Østmarka, over stier fullt av steiner og røtter, en mosjonstur jeg kaller for «Sunnaas-runden». Kondisjonen er bedre. Jeg har mer mentalt og fysisk overskudd. Humøret er bedre. Motivasjonen er bedre. Alt er bedre! Jeg smilte og knyttet høyre hånd og underarm sammen i et «yes!» da jeg hørte de gode nyhetene, dagen før det var ett år siden jeg ble lagt inn på Ullevål sykehus med hjerneslag i lillehjernen, 6. desember 2017.
Feilaktige forventninger
Tilbake til juli 2017. Mann 41 år. Svimmel. Legger seg ned på kjøkkengulvet. Ringer Legevakten i Oslo. Samboer kjører svimmel mann til sykehus. Lege undersøker blodtrykk og hjertefrekvens (EKG). Mann 41 år sendt hjem dagen etter med beskjed om å stresse ned.
Frem til desember 2017. Mann 41 år våkner i 4:30-tiden med massive hodesmerter. Mann sovner, og våkner igjen en times tid senere. Mister balansen. Delvis lam i venstre arm. Mann 41 år vil lage kaffe. Kler på seg og sjangler til kjøkkenet som en full sjømann. Intetanende samboer står opp. Mann ligger på kjøkkengulvet, i full bevissthet, men irritert over at han ikke kan drikke kaffe. Samboer ringer Legevakten. Mann til sykehus.
Legevakten mistenkte krystallsyke. Da jeg ble kjørt over til Ullevål sykehus senere samme dag, lå mistanken på betennelse på balansenerven. Jeg hadde ingen balanse, og var fortsatt delvis lam i venstre arm. Etter 36 timer ble det konstatert hjerneslag. I ettertid har jeg innsett at vi skulle ha ringt 113, ikke Legevakten.
Da jeg ble skrevet ut av Ullevål sykehus en ukes tid senere, var beskjeden at jeg hadde hatt infarkt i lillehjernen (dvs.: blodpropp) og to eldre infarkter i lillehjernen. Trolig i juli 2017. Beskjeden lød også at jeg hadde vært heldig, og at jeg ville komme meg raskt. Legen ville skrive fire ukers sykmelding, jeg insisterte på åtte.
Nedkjemping av fatigue
Ett år senere vet jeg mye om de kognitive senskader de tre hjerneslagene har gitt meg, fatigue, eller hjernetrøtthet. Takket være et foredrag om fatigue av en annen ung slagrammet i LHL Hjerneslag Ung – Oslo og Akershus, Hilde Magelssen, i mars 2018, kom jeg raskt i gang med å ta vare på meg selv og gi hjernen nok tid til å bli frisk. I tillegg leste jeg meg opp på det jeg kunne finne av forskningsbaserte artikler om fatigue. Jeg meldte meg inn i LHL Hjerneslag, og deltok på flere møter. Ullevål sykehus nevnte kun i en bisetning at jeg den første tiden kunne føle meg litt trøtt. Fatigue ble ikke nevnt med et ord, og problemstillingen virket ikke som noe prioritert.
Fatigue handler i korthet om at min mentale kapasitet er betydelig redusert. Hjernen er utslitt etter hjerneslag og trenger hvile. Hjernen klarer ikke like mye som før. Risikofaktorer for min del er «sosial støy», som blant annet vil si intens snakking fra personer rundt, og samtaler som krever at jeg er veldig konsentrert. Hukommelsen og konsentrasjonsevnen er svekket.
Kan jeg gjøre noe med dette selv? Ja!
Det er ikke helt ukjent at kreftpasienter har det man kaller fatigue, men det er langt mindre kjent at hjerneslagpasienter med såkalte usynlige utfall har fatigue. Med usynlige utfall mener jeg at jeg ikke «ser syk ut», noe jeg hører rett som det er. Hvordan skulle jeg ha sett ut, vil jeg spørre, men jeg behersker meg. Jeg er ikke lam, den lammelsen jeg hadde i venstre side gikk over etter noen timer. Jeg kan snakke som før, jeg stammer som før, og jeg ler fortsatt like skrallende, for de av dere som har registrert det.
Et vesentlig og helt avgjørende tiltak mot fatigue er regelmessige pauser. Jeg må ikke tømme den gitte hjernekapasiteten helt. På Sunnaas snakket vi om at vi «gikk for halvt batteri». Siden hjernens utholdenhet er redusert, tappes vi raskere for krefter. Etter foredraget i mars og etterfølgende medlemsmøter i LHL Hjerneslag på vårparten, forstod jeg mye mer av betydningen av å ta en oppgave av gangen og regelmessige pauser. Fordi for min del handler hjerneslag utelukkende om de kognitive funksjonene. Denne høsten har jeg vært på oppadgående kurs, og jeg har ingen planer om å gi meg nå. For noen uker siden krevde mosjonsturene i marka, «Sunnaas-runden» ekstra innsats fra meg selv, jeg måtte sparke meg selv i ræva for å komme meg ut. Nå danser jeg ut døra og inn i skauen!
Og tenker jeg klarere? Ja. Er jeg mer konsentrert? Ja. Husker jeg mer i hverdagen? Ja. Synes jeg samtaler er mer interessante? Ja. Klarer jeg i større grad å følge med i samtaler? Ja.
Vil jeg gå mer i skauen? Ja!
Sprekere hjerne
Da jeg var på Sunnaas tidligere i høst, skjønte jeg at det er flere nivåer av fatigue. Noen er så hardt rammet av fatigue at det rammer livskvaliteten. Fatigue sender mennesker ut i uførhet. Jeg befinner meg mer midt på treet, ifølge undersøkelser på Sunnaas. Således kan ikke jeg svare eksplisitt for dem som knapt har krefter til å komme seg gjennom dagen, men jeg velger likevel å dele mine erfaringer i håp om at innlegget helt eller delvis kan være til hjelp og inspirasjon for andre i tilsvarende situasjon.
Fysisk aktivitet øker blodomløpet og gir hjernen mer oksygen. Det bedrer flere kognitive funksjoner som oppmerksomhet, hukommelse, evnen til å bruke innlært kunnskap og til å ta avgjørelser. I den nevnte NRK-saken sier Ulf Ekelund, professor ved Norges idrettshøgskole og internasjonalt anerkjent forsker på helseeffektene av fysisk aktivitet, at man tenker raskere etter en treningsøkt. Ekelund sier at denne typen undersøkelser gjøres ved at testpersonene skal løse oppgaver på en datamaskin.
På Sunnaas øvde jeg på hukommelse og konsentrasjon ved bruk av dataprogrammet CogMed. Jeg har fortsatt med den treningen etter at jeg kom hjem, og jeg gjør øvelsene rett etter «Sunnaas-runden» i skauen. For å måle hvordan min progresjon er, får jeg etter et bestemt antall runder med trening i CogMed egne oppgaver i hoderegning og instruksjoner. Statistikken er entydig. Det er klar forbedring i mine kognitive funksjoner.
Derfor skal jeg fortsette med å gå meg frisk etter hjerneslag. Samtidig vet jeg at det er mange der ute som er sinte, frustrerte og som gjerne vil mer, men som sliter med å komme tilstrekkelig i gang. Bli med, denne turen går vi sammen!
Har du spørsmål? Ta kontakt med undertegnede på:
LES MER OM FATIGUE:
Utmattelse etter hjerneslag: – Fatigue er årsaken til at jeg er ufør nå (intervju med Hilde Magelssen, ABC Nyheter, november 2018)
– Vedvarende utmattelse er et folkehelseproblem (intervju med psykolog Torkil Berge, ABC Nyheter, desember 2018)
