Nylig så jeg på NRK Puls om dysleksi. Sofie Fevang Andreassen (16) hadde slitt med lesedysleksi i mange år på skolen, uten å få hjelp. Hun trodde hun var dum, fordi hun «hang etter». Parallellen til stamming er slående.
Ungdomsskoleeleven fra Sandefjord er ikke alene. 260.000 nordmenn har dysleksi. Faglig leder Trine Aakermann i Dysleksi Norge uttalte til NRK Puls at dysleksi må avdekkes allerede i barnehagealder. I barnehagen kan ekspertene bruke testverktøy for å finne tegn til noe galt hos småbarn. Det øker muligheten for at dysleksi kan fanges opp i barneskolen.
Dermed kan eleven få viktig og etterlengtet hjelp. Men få barnehager har slike tilbud, ifølge Aakermann. Dermed kan problemene øke år etter år, uten at noen oppdager at dysleksi er årsaken til problemene med å forstå tekster som blir stadig mer krevende.
Fanges opp i barnehagealder
Jeg trekker parallellen mellom dysleksi og stamming for å minne oss selv om at vi ikke er alene. Stamming er ikke det eneste usynlige handikappet. Barnehagen og skolen må bli flinkere til å fange opp stamming. Som med dysleksi, jo tidligere det oppdages, desto mer kan man hjelpe. Det er et ikke ubetydelig lyspunkt at flere logopedstudenter viser interesse for stamming og løpsk tale. Det er et riktig skritt i retning av at flere barnehageansatte og lærere kan kjenne igjen signalene, og høre forskjell på stotring og stamming hos barn.
Lørdag 14. og søndag 15. mars er det årsmøte i Norsk interesseforening for stamme (NIFS). På fjorårets årsmøte vedtok NIFS følgende uttalelse til Statped: «Dårligere tilgang til tjeneste ved Statped – NIFS krever reversering». Begrunnelsen var at Statped fra 1. desember 2013 hadde bestemt at heretter skal kun pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) henvise til Statpeds sentre. Med andre ord, det kan ikke henvises direkte hverken fra lege eller psykologpraksis. «Når Statped nå begrenser henvisningsrutinene til kun å gjelde PPT, kan dette være et hinder for at også barn og unge med helt særlige behov får et fullgodt tilbud». I uttalelsen som ble oversendt Kunnskapsdepartementet og Statped stod det at relevante instanser, inkludert leger og psykologer, igjen kan få hjemmel til å henvise der det er hensiktsmessig.
Som likeperson har jeg selv vært i prat med en mor til en gutt på fire år som har måttet kjempe med en lege som ikke viste noen interesse for guttens stamming og PPT som ikke (før flere måneder senere) hadde kapasitet til å hjelpe.
Seminar om behandlingsmetoder
For oss voksne er det forhåpentligvis noe enklere. Enten har vi funnet en logoped som kan hjelpe oss eller valgt en annen form for behandling. Eller vi har lært oss å leve med stammingen.
På årsmøtet i midten av mars er temaet hvilken behandling passer for deg? Da vil logoped fra Statped sørøst, Hilda Sønsterud snakke om norsk logopedbehandling, talsperson for McGuire-programmet i Norge, Oscar Aaslund Hovin forklare McGuire-teknikken, og logoped Tone Kvalø, som har skrevet masteroppgave om Lidcombe-programmet, fortelle om det. Avslutningsvis kommer Iselin Stellberg, rådgiver i NAV, Prosjekt Taleflyt og presenterer tekniske hjelpemidler (SpeechEasy, SmallTalk og MySpeech).
Jeg håper å se mange av dere andre på årsmøtet 14. og 15. mars i Oslo.
