Stammingen holdt ham taus i alle 13 årene på skolen. Da Alexander Skadberg måtte holde foredrag det siste året på videregående, løsnet det. Nå drar han landet rundt som foredragsholder.
– Foredragene betyr mye for meg selv og min selvutvikling og ikke minst mestringsfølelsen i det store bildet. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ende opp slik med tittelen «foredragsholder». Det er surrealistisk, sier Alexander Skadberg fra Stavanger da jeg snakket med ham i forrige uke.
Under årsmøtehelgen til Norsk interesseforening for stamme 2. og 3. april i Oslo kommer han for å snakke om hvordan akkurat stammingen gjorde ham til foredragsholder og hvilken innvirkning taleflytvansken har hatt å si for ham.
Lære av oppveksten
Når Alexander Skadberg holder foredrag, er det ikke stamming han snakker om. De siste fire årene har Alexander reist landet rundt og holdt foredrag om sin oppvekst og hva man kan lære av hans erfaringer. 140 overnattingsdøgn på hotell hadde han i fjor. Han forteller om en oppvekst med ADHD og dysleksi, en alkoholisert adoptivfar og en bror som ble narkoman. «Alexanders metode» som foredraget heter, skal bidra til at barn og unge får en bedre oppvekst enn han selv hadde.
– Det handler om å se barna, høre og forstå dem. Det handler om kommunikasjon og møte folk på en helt normal måte, ikke at de har en diagnose. Vi må se hverandre på en likeverdig måte. Jeg har mange ganger blitt møtt med at «du er sånn, du, ja». Jeg er helt normal, jeg har bare opplevd litt for mye, sier Alexander.
Oppveksten i Norge startet med at han i 1995 ble adoptert til en «tilsynelatende normal familie» i Bodø, før han flyttet på barnevernsinstitusjon for ungdom som 14-åring.
– Da jeg var ti, så jeg sider ved meg selv som mamma og pappa ikke så. Jeg har passet på meg selv siden jeg var ti år, sier Alexander, som mener at samfunnet har for høye forventninger til prestasjon og hvem vi skal være.
Snakke i forsamlinger
Det Alexander gjør, er det mange som stammer ikke gjør. Frykten for å snakke foran store forsamlinger, eller med andre ord, stammingen, hadde holdt ham taus hver gang det var snakk om høytlesing eller fremføring på skolen.
Alexander forteller at stammingen har hatt stor innvirkning på livet. Stammingen har spesielt gitt ham dårlig selvtillit og gjort ham usikker.
– Man skal alltid være god nok i samfunnet. Jeg tar ofte meg selv i å sammenligne meg selv med mennesker som aldri stammer på den måten at jeg skulle ønske at jeg var sånn. Jeg ser på leppene når de snakker. Ingenting henger seg opp når de uttaler «beboer», «gram», «gymsal», «boblebad», «bobb». Det er så mange ord jeg skulle ønske at jeg selv kunne uttale uten å henge meg opp i dem, forklarer Alexander.
– Jeg har hatt angst når vi tar runden om hvem vi er, og at vi må presentere oss. Jeg husker at jeg ofte måtte på do ved slike situasjoner for å slippe unna å lese, utdyper han.
I 2006 fikk Alexander behandling noen uker ved logopedisksenter i Nordland hvor han måtte lære seg teknikker for å lese og for å kunne ta telefonen når noen ringte.
– Hvor mye stammer du når du holder foredrag? spør vi.
– Under foredragene så stammer jeg ikke, hvorfor vet jeg ikke. Men det oppstår en trygghet i hva jeg skal si, hva jeg skal formidle og måten det blir formidlet på. Det blir gjort på min måte, og min måte er jeg tryggest på, svarer Alexander.
Tid: søndag 3. april 11:30, Thon Hotell Opera, Oslo.
Les mer om årsmøtehelgen på nettsidene til Norsk interesseforening for stamme
Undertegnede er styreleder i Norsk interesseforening for stamme (NIFS)
