Jeg har grublet mye i mitt liv, og jeg har vært ganske så negativ og skeptisk av meg, men jeg har over tid klart å snu det. Dette er mine råd til deg som grubler for mye.
I helgen hadde Dagsavisen en interessant artikkel om psykisk helse, hvor blant andre psykolog Peder Kjøs er intervjuet. Reportasjen retter et søkelys på forskjellen mellom psykiske lidelser som angst og depresjon og grubling, og hvordan begrepsbruken har endret seg i senere tid.
Kjøs mener at det kunne være skadelig «å henfalle til grubling», fordi det kan forsterke tilstanden man er i.
Unngå sykeliggjøring
Avisartikkelen trekker opp noen interessante skillelinjer. Det er et viktig poeng Kjøs tar opp i Dagsavisen, nemlig hvordan begrepsbruken har endret seg, at «det som før het å være «lei seg», kalles nå oftere å være deprimert, mens det man tidligere kalte å være «bekymret» eller «følsom» nå gjerne heter angst».
Kjøs vil avlive myten om at all angst og depresjon er sykdom, og sier blant annet at «angst og depresjon er i utgangspunktet normale fenomener som veldig mange opplever noen ganger i løpet av livet, og for noen blir de så sterke at det er rimelig å kalle det sykdom». Ifølge Norsk Psykologforening har omkring 50 prosent av oss en psykisk lidelse eller plage i løpet av livet, og mellom 20 og 30 prosent opplever å ha depresjon flere ganger, står det i Dagsavisen.
Jeg mener det er viktig det Kjøs sier her. Jeg er kategorisk motstander av sykeliggjøring selv om jeg kan forstå den frustrasjon og fortvilelse mange kan være i når for eksempel alvorlig sykdom rammer en selv eller en av de nærmeste, men sykeliggjøring hjelper så lite.
Tre valg for min motivasjon
Når jeg holder foredrag, kommer jeg blant annet inn på hvilke mestringsstrategier jeg har brukt for å ta hverdagen tilbake etter at jeg hadde hjerneslag i 2017. Jeg er åpen om at jeg har hatt store problemer med stamming frem til voksen alder. Jeg forteller om at de motivasjonsteknikkene jeg trente på for å få kontroll over stammingen, kombinert med teknikker som gikk på selve talen og frykten for å stamme, har jeg hatt god bruk for i opptreningen etter slag.
Jeg kjenner meg igjen i det Kjøs og Berg-Heggelund sier om å «ta seg sammen». Jeg har også fått høre det, og det kunne være både sårende og demotiverende. På den annen side er jeg tydelig på at jeg må gjøre jobben selv. Leger, psykologer, sykepleiere og gode venner jeg stoler på er «hjelpere», men de kunne aldri ha rehabilitert meg alene. Det ansvaret hadde jeg.
Den første tiden etter slag var uviss. Jeg hadde så mange spørsmål om hvordan livet skulle bli, og svarene kom etter hvert, over flere år. I mellomtiden hadde jeg rikelig anledning til å gruble, for jeg er en grubler av natur og hadde god erfaring med grubling de årene stammingen hadde mest overtaket på meg.
Det jeg har gjort for å snu den negative spiralen jeg var inne i, kan oppsummeres med tre valg jeg har tatt:
- Endre tankemønster
Jeg forteller om tre teknikker jeg bruker for å tenke positivt.
- Motiverende hobby
Orientering er for meg både engasjerende og gøy, og god kognitiv trening.
- Trene på tålmodighet
Som småbarnspappa med fatigue og kognitive utfall etter slag har det vært avgjørende å lære meg og trene på teknikker for å styrke egen tålmodighet.
For å oppsummere, min erfaring er at du må finne ditt nivå og gi deg selv oppnåelig mål samtidig som du presser deg selv videre. Målene dine må være konkrete i din hverdag.
Undertegnede er styremedlem i LHL Hjerneslag Oslo og Akershus og er blant foredragsholderne i LHL Hjerneslag
FOREDRAG I APRIL 2022:
- Mine mestringstips for en bedre hverdag (LHL Hjerneslag Oslo og Akershus, Oslo, 4. april 2022)
- Pappa, er du sint? (LHL Hjerneslag Ung Rogaland, Stavanger, 6. april 2022)
- Pappa, er du sint? (LHL Hjerneslag Ung Østfold, Sarpsborg, 20. april 2022)
