Det er kaldt og mørkt, koronapandemi og pappaperm. Ikke alltid like lett å få trent, men det hjelper å få trent det jeg får til. Det er ikke så mye som skal til for å oppnå en helseeffekt.
De første månedene etter Sunnaas-rehabiliteringen var jeg disiplinert. Trente flere ganger i uken. Og i våres og utover sommeren var jeg aktiv med orientering. Men, i løpet av høsten har disiplinen fått seg en liten knekk. Det blir ikke like ofte og like regelmessig at jeg mosjonerer som før, men jeg forsøker å tviholde på det jeg får til.
Denne høsten har min kognitive form vært nede i en bølgedal og da har terskelen for fysisk trening vært høyere enn vanlig, men når jeg tenker over hvor lite som skal til for å få tilbake smilet og oppnå en helseeffekt, er det bare å spenne på seg skoa og komme seg ut igjen.
Det er faktisk ikke så mye som skal til.
Oksygenrikt blod
Da jeg var på kognitiv rehabilitering på Sunnaas sykehus i 2018/19, var vi en gruppe som startet hver dag med en 45-minutters mosjonstur i skauen. Den treningsformen har jeg forsøkt å fortsette med i tiden etterpå.
Hvorfor er det så viktig å få i gang blodomløpet etter hjerneslag?
Fordi selv moderat mosjon, at du blir andpusten, men ikke utslitt, styrker kognitive funksjoner som oppmerksomhet og hukommelse. Hjernen får mer oksygenrikt blod. For et par år siden leste jeg en artikkel om dette på NRK.no. En halvtimes moderat mosjon var nok. NRK-saken refererte til anbefalinger for fysisk aktivitet fra det amerikanske helsedepartementet, hvor jeg kunne lese at helseeffektene som oppstår med én økt med fysisk aktivitet ble flere og større om du var regelmessig fysisk aktiv.
Anbefalingen for voksne er å være fysisk aktive i minst to og en halv time med moderat intensitet (raskere pust, for eksempel å gå i raskt tempo) hver uke, eller i minst én time og 15 minutter med høy intensitet (høy puls, for eksempel løping). I tillegg anbefales styrketrening to ganger i uken.
HJERNETRIM: Orienteringsløp er en kjempefin måte å kombinere det å holde seg i form, og å trene opp hjernen på. FOTO: Arild Jacobsen/Nordstrands BladBaby i motbakker
Som småbarnspappa i permisjon prøver jeg å være mest mulig aktiv. Når babyen skal sove på ettermiddagen, har jeg en fast rute i marka som tar en times tid, med mange motbakker. Den runden går jeg noen ganger en-, andre ganger to-tre ganger i uken så svetten siler og pulsen øker.
Det som henter meg tilbake i gode treningsrutiner er blant annet «Slagboka». Det er en notatbok hvor jeg skriver i stikkordsform alt jeg gjør som er bra, aldri hva som er dårlig. Hjernen synes det er enklere å minne meg om det negative jeg tenker og gjør, og nettopp derfor skriver jeg ned det positive for å øve opp den konstruktive bevisstheten. Når motivasjonen min glipper, henter jeg frem boka mi og får en påminnelse om at jeg er en riktig bra kar som gjør mye bra. Den påminnelsen er noen ganger helt nødvendig.
I tillegg hjelper det med gode ressurspersoner som kan få meg til å føle meg nyttig. Nylig ble jeg spurt om jeg kunne skrive litt om fysisk trening som en del av rehabiliteringen etter hjerneslag (og det leser du nå). For mitt vedkommende kom akkurat den henvendelsen i grevens tid. Det var nå jeg hadde behov for et spark bak.
Finn ditt nivå
For min erfaring er at det lønner seg å trene på et nivå man mestrer, eller moderat, om du vil. Det har en effekt på min mentale og kognitive kapasitet, og på humøret. Det hjelper å «svette ut litt gruff», og kjenne «at man lever». Jeg er betydelig bedre i dag enn da jeg kom hjem fra Sunnaas for litt over to år siden.
Til slutt må jeg si at det er gøy også. Jeg motiveres av å sette meg mål og kjempe mot meg selv. Premien er en bedre hjernehelse, og den premien er det flere enn jeg som får glede av.
Vi ses i skauen!
Undertegnede er styremedlem i LHL Hjerneslag Oslo
